Etterlyser klimakrav i veidriftskontraktene
Siden 2015 har kun 5 av 226 veidriftskontrakter hatt klimakrav. Nå stiller Mesta klimakrav til Statens vegvesen og fylkeskommunene.
08.08.2023 AV Hulda Tronstad
– Klimakrav må på plass i veikontraktene. Vi etterlyser nå hvordan den offentlige har tenkt å nå utslippsmålene når kontraktene mangler klimakrav, sier konsernsjef i Mesta, Marianne Bergmann Røren. Hun mener det offentlige må skjerpe seg og få fortgang i arbeidet med å redusere utslippene.
Lange kontraktsperioder
1.september starter en ny driftssesong og er oppstartsdato for nye kontrakter. En kontrakt er ofte fem år og med mulighet for å forlenge med opp til tre år. Det betyr at årets kontrakter kan gå over til etter 2030.
– Vi har ikke tid til å vente på av det offentlige skal nøle seg fram til klimakrav. Samtidig må kravene som stilles være slik at de faktisk gir utslippsreduksjoner, sier Bergmann Røren. Mesta har som mål å være best på klima og miljø i drift av vei i Norge noe som er bakgrunnen til at de nå etterlyser klimakrav .
– Vi etterlyser nå grep både for eksisterende og nye kontrakter – slik at man ikke venter til etter 2030 med å stille utslippskrav. Det har vi ikke tid til, sier Bergmann Røren.
Drift- og vedlikeholdskontrakter på vei i perioden 2015 – 2022 | ||
Oppdragsgiver | Antall kontrakter | Med klimakrav |
Statens vegvesen | 122 | 3 |
Troms og Finnmark fylkeskommune | 34 | |
Innlandet fylkeskommune | 12 | |
Vestfold og Telemark fylkeskommune | 10 | |
Viken fylkeskommune | 10 | |
Møre og Romsdal fylkeskommune | 8 | |
Trøndelag fylkeskommune | 8 | |
Agder fylkeskommune | 7 | |
Nordland fylkeskommune | 6 | |
Vestland fylkeskommune | 6 | |
Rogaland fylkeskommune | 3 | 2 |
Mesta tar grep
Mesta elektrifiserer nå varebilparken og både Mesta og underentreprenører har tatt i bruk biogasslastebiler på enkelte kontrakter. Men leveringstiden er lang, og maskinene er dyrere enn tilsvarende dieselmaskiner. Samtidig krever de nye maskinene at finnes fyllestasjoner for biogass, noe som er svært varierende rundt om i Norge.
– Det offentlige må ta ansvar for fylle- og ladeinfrastrukturen for tyngre utslippsfrie maskiner. Som entreprenør på vei kan ikke vi skape den infrastrukturen som kreves i kontraktene, slår konsernsjefen fast.
Mesta har også testet større elektriske maskiner, men også her er leveringstiden lang, og det er uavklart med tanke på fylling og lading.
– Dette skaper utfordringer for oss når vi ønsker å legge om, men dette er utfordringer vi kan løse sammen, sier Bergmann Røren.
Utlyste kontrakter med klimakrav 2015 – 2023 | |||||
Oppdrag | Oppstart | Avslutning | Vekting | Oppdragsgiver | Vinner |
Gjøvik – Romerike | 2022 | 2027 | 30 % | SVV | Mesta |
Hallingdal og Valdres | 2021 | 2026 | 20 % | SVV | Presis vegdrift |
Stavanger | 2022 | 2027 | 20 % | Rogaland | Presis vegdrift |
Dalane | 2023 | 2027 | 20 % | Rogaland | Risa |
Vestfold og Telemark Øst | 2023 | 2028 | 15 % | SVV | Veidekke industri |
MESTAS KLIMAKRAV:
- Skal utslippsmålene nås, må kontraktene inneholde krav og vektlegge disse.
- Kravene i kontraktene må gi utslippsreduksjon.
- Det offentlige må bidra til å styrke – ikke svekke – det grønne skiftet.
- Næringslivet får ingen grønn framtid med røde tall – det må lønne seg.
FAKTA OM OFFENTLIGE KONTRAKTER:
Veidriftskontrakter inngås for 5-8 år – de nye kontraktene som starter september i år vil vare til 2028-2031. Det betyr at utslippskrav som ikke stilles, får langvarig effekt.
- Av 226 kontrakter i perioden 2015-2022, hadde bare fem utslippskrav. Tilsvarende 2,2 prosent av alle offentlig anbud på drift og vedlikehold av vei.
- Vi må skille på klima og miljøkrav.
- Av miljøkravene som stilles er for eksempel rapportering på utslipp, eller krav om diesel Euro 6 steg 4. Dette gir ikke utslippsreduksjon.
- Andre miljøkrav i kontraktene han være at tilbyder har miljøsertifisering og publiserer klimaregnskap.
- Statens vegvesen og andre offentlige aktører har tidligere meldt at det er mulig å redusere utslippene fra transportsektoren.
FAKTA OM UTSLIPP FRA VEITRANSPORTEN
- Norge har et mål om å kutte utslipp med 50-55% innen 2030 (fra 1990). Innen 2050 skal utslippene ned mot null.
- Transportsektoren står for 33% av de norske utslippene.
- I en rapport fra transportetatene, inkludert Statens vegvesen, slår de fast at vi ligger an til 6 % kutt i transportsektoren i 2030 med dagens virkemidler. Dette kan økes til rundt 30% kutt i utslippene med en rekke nye tiltak, bl.a. at 100% av nye person- og varebiler og 50% av nye lastebiler er elektriske i 2030. Dette etterspørres i veldig liten grad i dag.
- Mesta arbeider sammen med Skift – næringslivets klimaledere der de etterlyser klimakrav og foreslår løsninger fra næringslivet på hvordan klimautslippene kan reduseres.