16 Beredskap

Alle arbeidsplasser i Mesta skal ha førstehjelps- og beredskapsutstyr som passer til risikoen og størrelsen på arbeidsplassen. Risikovurderingen avgjør hvilket beredskaps- og førstehjelpsutstyr prosjektet trenger. Beredskapsplanen skal vise hvilket utstyr som finnes og hvor det er plassert.

Minimumskrav til beredskapsutstyr i biler, maskiner og lokasjoner:

• Absorbent
• førstehjelpsskrin med øyeskylleveske og branngele (Water-gel).

Kontroller beredskaps- og førstehjelpsutstyret jevnlig og fyll på ved behov.

Varsling ved skade

Hvis du eller en kollega blir skadet på jobb, skal du straks varsle nærmeste leder. Sett deg inn i varslingsplanen for din arbeidsplass, slik at du vet hvem du skal kontakte og hvordan du skal gå fram ved en hendelse.

Alle skader skal også meldes i Mestas avvikssystem.

Skader som kan/skal klassifiseres som yrkesskade, skal meldes NAV og Mestas forsikringsselskap

Mediehåndtering

Alle henvendelser fra media skal henvises til Mestas kommunikasjonsansvarlige.

Ingen har anledning til å uttale seg på vegne av selskapet uten uttrykkelig avtale.

Debrifing og oppfølging av personell

Huskeliste ved alvorlig ulykke – oppfølging av personell:

• Etablere et sosialt støtteapparat for involverte allerede samme kveld og natt. Avklar tidspunkt for når gruppen skal møtes igjen neste dag.
• Samle alle involverte på en avtalt møteplass. Ingen bør reise direkte hjem alene.
• Gi alle mulighet til å kontakte sine pårørende.
• Legg til rette for samtale: La alle få muligheten til å snakke om det som har skjedd. Identifiser eventuelle vitner.
• Gi informasjon om normale stress- og sjokkreaksjoner. Forklar at det er vanlig å reagere forskjellig, og at støtte er tilgjengelig.
• Sørg for at alle gjennomfører samtale med bedriftshelsetjenesten (BHT).

BHT vil vurdere behov for videre individuell oppfølging.

Alternativt eller tilrettelagt arbeid

For å unngå og/eller redusere varigheten av sykefravær er det viktig å vurdere muligheter for å tilby tilrettelagt- eller alternativt arbeid dersom den skadde ikke kan returnere til ordinært arbeid.

Leder og medarbeider skal sammen vurdere muligheter for tilrettelagt eller alternativt arbeid. Målet er at du skal kunne komme tilbake til jobb så raskt og trygt som mulig.

Sentrale spørsmål i prosessen:

• Hvordan kan arbeidstiden tilpasses?
• Hvilke oppgaver kan du utføre, og hvilke kan du ikke gjøre?
• Hvor lenge skal tiltakene vare, og hvor ofte skal de følges opp?

Eksempler på tilrettelagt eller alternativt arbeid:

Deltakelse på kurs (for eksempel via MestR, Munio eller andre leverandører)

Bistand med HMS og KS-arbeid i prosjektet, som å gjennomføre vernerunder, kontrollere orden og ryddighet, følge opp kjemiske produkter og sikkerhetsdatablader, utarbeide KS-dokumentasjon eller bidra til trivselstiltak

Andre oppgaver i prosjektet, for eksempel innen internkontroll, logistikk eller innkjøp

Alt som avtales om tilrettelegging skal skrives ned i en oppfølgingsplan. Denne planen sendes til fastlegen din og til det lokale NAV-kontoret.

Beredskapsøvelser

Beredskapsøvelser hjelper oss identifisere svakheter i eksisterende beredskapsplaner, forbedre kommunikasjon og samarbeid og øke den generelle beredskapsevnen.

I Mesta skal det årlig gjennomføres beredskapsøvelser i hver driftskontrakt. I Forretningsområder med typisk kortvarige kontrakter skal det gjennomføres en øvelse i året pr. underenhet/fag (ASP – sikring, konstruksjon, bane etc.).

ID 356552 Beredskapsøvelse -prosedyre

Stans forløp og begrens spredning av utslipp
Legg på absorbenter Unngå bruk av vann!
Meld fra til ledelsen
Grav opp forurenset masse
Legg i kontainer for farlig avtall
Varsle brannvesen på 110
Ved større utslipp eller en uoversiktelig situasjon
Brannvesenet skal bistå med valg av tiltak

• Sikre skadested
• Få oversikt over situasjonen
• Begrens konsekvensene
• Ivareta din egen sikkerhet
• Varsle nødetatene: Ring 113
• Start førstehjelp
• Sperr av skadested
• Møt ambulanse på avtale sted
• Eventuelt rydd plass til helikopter

Varsle

• Tilkall nødetater: Ring 110
• Utløs brannalarm
• Varsle andre

Redde

• Hjelp andre
• Forlat lokalet/området rolig
• Still på møteplass

Slukke

Lukk dører og vinduer
Start slukking hvis mulig
Ved brann i strømkilder, bruk pulver som slukkemiddel
Ved eksplosjonsfare:Evakuer umiddelbart

Det vil alltid gå en viss tid fra en skade oppstår til den skadde kan behandles av kvalifisert personell. I dette tidsrommet er det viktig at den skadde får hjelp.

 God førstehjelp kan:

1.  Redde liv
2. Begrense skaden
3. Lindre smerte
   

Det vil alltid gå en viss tid fra en skade oppstår til den skadde kan behandles av kvalifisert personell. I dette tidsrommet er det viktig at den skadde får hjelp.

Undersøk den skadde

Prøv å få kontakt
Prøv å vekke personen ved å riste forsiktig i skuldrene, og rop: “Er du våken?”
Hvis personen våkner, søk etter skader.
Hvis personen ikke reagerer, er vedkommende bevisstløs; sjekk pust

Hvordan sjekke pust

• Fri luftvei; fjern synlige fremmedlegemer (oppkast, blod); løft underkjeven frem med to fingre under haken; hvis det IKKE er mistanke om nakkeskade, kan hodet bøyes forsiktig bakover ved å legge den ene hånden på pannen.
• Hold kinnet/øret tett inntil personens munn og nese; lytt og føl etter pust i 10 sekunder.
• Se om brystkassen hever og senker seg.

Undersøk den skadde

• Se på huden; ved sviktende blodsirkulasjon er huden kald, klam, blek, og kaldsvettende.
• Sjekk ytre skader, f.eks. blødninger eller tegn på brudd. Ofte kan det være nødvendig å fjerne klær for å skaffe seg en slik oversikt.
• Gjør undersøkelsen skånsomt.

Hjerte- lungeredning

• Start med 30 brystkompresjoner
• Legg personen på ryggen på fast underlag
• Finn trykkpunktet som ligger midt mellom brystvortene på brystbenet
• Hold skuldrene rett over trykkstedet
• Trykk med strake armer
• Trykk ned 5-6 cm og slipp opp igjen
• Trykk med en takt på 100 kompresjoner pr. min
• Fortsett med 2 innblåsninger
• Åpne luftveiene ved å løfte haken opp og frem, samtidig som du bøyer hodet bakover. Se etter fremmedlegemer i munnen og fjern eventuelt disse
• Klem sammen neseborene og press din munn over personens munn
• Blås forsiktig inn til du ser brystkassen heve seg. Bruk ca. 1 sekund på hver innblåsning
• La luften komme ut igjen
• Blås inn igjen
• Fortsett med vekselsvis 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger til hjelpen kommer

Bevisstløse som puster selv

• For å sikre frie luftveier legges personen i sideleie.
• Trekk øverste bein opp og fram for å stabilisere personen.
• Bøy hodet bakover og legg ansiktet med munnen lavt, gjerne med handen til støtte under haken.
• Fjern blod og oppkast fra munnen.
• Kontroller regelmessig at personen fortsatt puster.
• Hold personen varm: utendørs legges personen på et pledd. Bre også over personen med klær eller pledd hvis du har.
• Følg med på symptomer på sirkulasjonssvikt
• Stabilt sideleie

Symptomer på sirkulasjonssvikt

• Blek, kald og klam hud.
• Fryser/skjelver.
• Ser du blod eller tegn til indre blødninger?
• Oppfører seg rart («utenfor seg selv»).
• Har personen vondt noe sted?

Behandling av sirkulasjonssvikt

• Hold personen varm
• Legg våken person flatt med beina høyt.
• Våken person med brystskader og pustevansker bør sitte halvt oppreist for at det skal bli lettere å puste
• Stans eventuelle blødninger.
• IKKE gi drikke!

Ytre blødninger

• Trykk direkte på det blødende stedet med en kompress eller lignende.
• Hold det blødende stedet høyt.
• Legg noe kaldt (snø/is/kaldt vann/kalde omslag) over det blødende stedet.

Fremmedlegeme i luftveiene

Fremmedlegeme i luftveiene kan blokkere luftveiene og personen kan bli kvalt.

Dette kan du gjøre:

Prøv å få personen til å hoste.

• Gi fem harde slag mellom skulderbladene.
• Gi fem raske bukstøt (Heimlich manøver).
• Fortsett med vekselvis fem ryggslag og fem bukstøt til fremmedlegemet kommer opp.
• Dersom personen besvimer: gå i gang med HLR ved manglende puls/respirasjon.

Heimlich manøver

• Stå bak personen.
• Plasser en knyttneve mellom navlen og brystbenet.
• Legg den andre hånden utenpå den første.
• Trekk hendene hurtig inn- og oppover.
• Slipp opp og gjenta.

Brannskader

• Kjøl raskt ned med kaldt vann de første par minuttene.
• Dekk til skadet hud med sterile bandasjer eller rent tøy.
• Kjøl deretter ned med lunkent vann (ca. 20 grader) i MINST 20 minutter.
• Ikke riv av tekstiler hvis de er brent fast i huden.

Strømskader

Tenk egen sikkerhet slik at du selv ikke blir utsatt for strøm. Forhold deg til symptomer ved strømgjennomgang som ved annen førstehjelp (brannskader, bevisstløshet, pustestans, fallskader osv.)

Personer som har vært utsatt for følgende skal til sykehus for oppfølging:

Høyspentstrøm

Lynnedslag

Lavspent strømgjennomgang med sannsynlig strømvei gjennom kroppen

Bevisstløshet eller omtåket etter strømskade

Brannskader

Tegn på nerveskader (f.eks. lammelser)

Last ned appen STRØMULYKKE – denne viser hvordan en skal forholde seg ved strømulykke. Apple  Android

Mental førstehjelp

• Vær sammen med den som er skadet
• Vis omsorg for engstelige personer
• Forklar hva som er skjedd og at hjelp er på vei
• Vær en god lytter og aksepter følelser
• Hold nysgjerrige unna