IMG_1404

15 Ytre miljø

Ansatte, innleide og underentreprenører skal følge Mestas miljøpolicy i alt arbeid.  Alle skal forstå hvilken potensiell negativ påvirkning arbeidet har på ytre miljø og hvordan risikoen kan reduseres. Mesta jobber kontinuerlig for å minimere vår negative påvirkning på miljøet. Alle prosjekter skal gjennomføre en overordnet risikovurdering av både HMS- og ytre miljøaspekter, og ha en prosjekttilpasset miljøplan.

Det stilles ulike krav til ytre miljø i de forskjellige kontraktene. Det er viktig å sette seg inn i kravene som stilles i egen kontrakten.

Avfallsreduksjon, kildesortering og gjenbruk
Utslipp og energiforbruk

Utslipp

Vi skal hindre at det skjer utilsiktede utslipp til luft, vann og jord. Sjekk gitte utslippstillatelser og krav fra byggherre, statsforvalter og kommune.

  • Ved slangebrudd med utslipp av olje, skal utslippene avgrenses og absorbent benyttes. Brukt absorbent skal leveres som farlig avfall til godkjent mottak.
  • Fyll alltid drivstoff på godkjente områder eller fra tankbiler.
  • Bruk alltid godkjent mobil tank med oppsamlingskar.
  • Plasser tanker og beholdere slik at de ikke kan bli påkjørt eller skadet, slik at utslipp unngås.
  • Gjør reparasjoner og vedlikehold av maskiner på områder med tett plate og oljeutskiller.
  • Vask maskiner kun på godkjent vaskeplass.
  • Sørg for å unngå direkte avrenning og erosjon til vassdrag.
  • Ha rutine for støvhåndtering for å minimere luftforurensing til omgivelsene.
  • Alle maskiner skal ha absorbenter tilgjengelig i tilfelle det skjer et utslipp av olje eller drivstoff.
  • Ved større utslipp med akutt fare for omgivelsene, skal nødetatene varsles.

Energiforbruk og klimagassutslipp

Mesteparten av energiforbruket i Mesta kommer fra drivstoff brukt i kjøretøy og maskiner. Dette skaper direkte klimagassutslipp fra egen drift som står for omtrent 15 prosent av Mestas totale utslipp. Resten er indirekte klimagassutslipp fra varer og tjenester vi kjøper inn, som f.eks. UE-tjenester, salt, betong og elektromateriell.

Mesta har satt mål om å kutte klimagassutslippene. Målene er i tråd med Parisavtalen mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Kortsiktige mål:

Redusere absolutte klimagassutslipp fra egen drift med 42 prosent innen 2030 fra basisår 2022

Redusere absolutte utslipp fra verdikjeden med 25 prosent i samme periode

Langsiktige mål:

Redusere absolutte klimagassutslipp med 90 prosent innen 2045 fra basisår 2022.

Eksempel på tiltak som reduserer energiforbruk og klimagassutslipp:

  • Unngå tomgangskjøring
  • God kjøreadferd. Følg med på sjåførscore i Linx og jobb for å forbedre egen score. Sjåførscore kalkuleres fra kjøretøydata og viser egen score på tomgangskjøring, utrulling, hastighet og oppbremsing i tillegg til en samlet totalscore
  • Bruk fossilfritt drivstoff om mulig (elektrisitet eller biogass)
  • Planlegg logistikkoppgaver godt for å redusere kjøringen
  • Vurder om det finnes materialer som kan gjenbrukes
  • Kjøp inn varer og tjenester med lave utslipp. For UE-er og innleide kan dette være utslippsfrie kjøretøy og maskiner. Klimagassutslipp fra varer (som asfalt, betong, stål etc.) dokumenteres ofte i form av miljødeklarasjoner (EDP-er).

 

 Støy og støv til omgivelsene

Støy til omgivelsene

Vi skal begrense støy ved å bruke moderne metoder og maskiner. Planlegg arbeidet slik at mest mulig støyende aktiviteter skjer på dagtid. Moderne metoder og maskiner støyer også mindre enn gamle. Støyforskriften og støyretningslinje T-1442 setter grenser for hvor mye støy som er tillatt, også for plutselige, høye lyder (impulsiv støy).

Hvis vi har fått tillatelse til å jobbe på kvelds- eller nattestid i boligområder, skal det likevel være stille mellom kl. 23.00 og 01.00. I denne perioden skal all støyende bygge- og anleggsvirksomhet stoppe.

Hvis arbeidet vil lage mer støy enn det forskriften tillater, må vi søke om dispensasjon og informere naboene. Dette gjelder spesielt for impulsiv støy, sterkt støyende arbeid i tettbygde strøk og nattarbeid i boligområder. Varsel skal sendes til byggherre, kommuneoverlege, politi og naboer

Støv til omgivelsene

 

Mesta skal redusere miljøbelastningen fra støv så mye som mulig. Bebyggelse og andre sårbare områder nær anleggsplassen skal ikke utsettes for unødvendig mye støv fra våre arbeider. Det må derfor etableres prosjektspesifikke rutiner for støyhåndtering i prosjektene.

Anleggsarbeid og trafikk skal ikke føre til skadelig utslipp av støv eller nitrogenoksider. Vi jobber for å redusere utslipp av klimagasser, svevestøv, og  for å redusere støvflukt til omgivelsene.
Støvplager kan begrenses ved å vanne og feie regelmessig.

Rød og svartlistede arter og kulturminner

Rød- og svartlistede arter og kulturminner er vanligvis kartlagt før oppstart og ligger i konkurransegrunnlaget og byggherres miljøoppfølgingsplan. Likevel, kan vi treffe på ukjente forekomster.

Er du i tvil, sjekk miljøstatus.no og artsdatabanken.no for å finne ut om det kan finnes slike verdier i området der du skal jobbe.

Hvis du under arbeid tror du har funnet kulturminner, rød- eller svartlistede planter, dyr eller organismer, må du stoppe arbeidet med én gang. Varsle kunden eller myndighetene så raskt som mulig.

Kulturminner defineres som spor etter mennesker som har levd før oss. Kulturminner skal tas vare på og sikres for ettertiden og er viktige kilder til kunnskap og opplevelser. Eksempler er bygninger, gravplasser, steingjerder, bruer og samiske offersteiner.

Rødlistede arter er sårbare og har risiko for å dø ut i Norge. De krever vern og særskilte tiltak.

Svartlistede arter er også kjent som fremmede- eller uønskede arter. De utgjør en trussel for norsk natur og biologisk mangfold og krever tiltak for å hindre spredning.

Material- og produktvalg

Når vi bruker produkter som kan være skadelige for helse eller miljø, skal vi alltid vurdere om det finnes tryggere alternativer. Hvis det er mulig å bytte til et mindre farlig produkt uten urimelig kostnad eller ulempe, skal vi gjøre det.

Risikovurdering og vurdering av alternativer gjøres i Cobuilder Collaborate, som veileder deg gjennom hele prosessen.

Håndtering av masser og vann

Massehåndtering/transport

Massehåndteringen i prosjekter har stor påvirkning på det ytre miljø. Forurenset grunn skal håndteres iht. tiltaksplanen for prosjektet og prøvetakning av massene skal være utført dersom masser skal omdisponeres på området. Prøvetakning skal utføres iht. gjeldende forskrifter og instruks fra fagressurs (YM-rådgiver). Gjenbruk av massene internt i prosjektene har en stor effekt på klimagassutslipp og skal etterstrebes. Dette har også naturligvis en positiv økonomisk effekt.

Dersom prosjektet har rene masser som ikke skal brukes på anleggets område, skal det undersøkes om det er mulig å gjenbruke massene andre steder. Flere fylker har egne forum for massehåndtering der entreprenører utveksler behov for masser. Masser kan ikke deponeres eller gjenbrukes andre steder uten særskilt tillatelse.

Forurensede masser skal leveres til deponi (iht. avfallsforskriftens kapittel 9)

Vannhåndtering

I mange kontrakter kreves det utslippstillatelse fra statsforvalter eller kommuner. Alt vann fra anleggsarbeid og overvann skal håndteres etter kravene fra byggherren eller det som står i utslippstillatelsen. Dette gjelder for eksempel vann som oppstår ved boring, spunting eller når byggegroper fylles med vann etter mye regn. Arbeid i eller nær sjø krever som oftest særskilt tillatelse og oppfølging.

Hvis du skal slippe ut vann til det kommunale overvanns- eller avløpsnettet, eller til naturen rundt, må du alltid søke om tillatelse fra statsforvalteren eller kommunen først.